Skriv ut

Blogg

Vis gjeldende innhold som RSS

Blogg


Lagt ut den av

Sørøya - livet, lyset og kjærligheten

Les hele posten: Sørøya - livet, lyset og kjærligheten

Jeg «møtte» Sørøya første gangen våren 1982. Da var jeg 18 år og satt ved kjøkkenbordet hjemme på gården i Trøndelag, utstyrt med Norsk Lysningsblad, leksikon og Norgeskart.

Til høsten måtte jeg ut i den store verden og planen var å jobbe ett år som lærervikar før jeg søkte meg inn på lærerskolen. Jeg bladde om til en ny side i lysningsbladet og det knitret lystig i avispapiret. Øynene stoppet ved en tilfeldig annonse. «Hasvik kommune», leste jeg – «ledige lærerstillinger fra 1. august1982.» 

Dette er historien om mitt første møte med Sørøya. Les resten av historien her: Sørøya - livet, lyset og kjærligheten

Les hele posten
Lagt ut den av

Supermåneformørkelsen

Les hele posten: Supermåneformørkelsen

Måneformørkelser og «supermåne» dukker opp med jevne mellomrom, men at begge opptrer samtidig har bare skjedd en håndfull ganger i løpet av de siste 100 årene og er ansett som sjeldent.

Supermåneformørkelsen 31. januar 2018 var den sjuende siden år 1900. Det spesielle fenomenet hvor supermåne oppstår samtidig med måneformørkelse, oppstår dermed relativt sjeldent.

Det var mye fokus på dette i media i dagene før 31. januar. Spesielt ble det poengtert at utsiktene for total formørkelse var best her nord. Månen denne dagen ble også benevnt som "blodmåne" siden lysets brytning skulle gi rød måne.

Jeg studerte værmeldingen og fant ut at det var svært lovende forhold for supermånejakt på Hasvik. Derfor tok jeg ut avspasering fra jobben og allerede onsdag morgen var jeg i full gang med månefotograferingen. Det var imidelrtid før den ble full og formørket. 

_Y8A6976

Jeg var full av forventing da jeg spente skiene på meg og satte kursen mot det lille fjellet Håen ved Hasvik. Klokka var 13.00 da jeg var oppe på toppen. Noen god skiløpet har jeg aldri vært og det hadde sine utfordringer å drasse med seg både kamera, stativ og sekk - men det var god trim for juleflesket!

Den totale fasen skulle starte kl 13:51 og slutte kl 15:08. Jeg hadde derfor god tid til å finne en fin plassering og rigge meg til. Det blåste frisk bris, 10,2 m/s fra øst-sørøst og gradestokken viste ca. 5 kuldegrader. Jeg prøvde å finne litt le for den sure vinden, men det var ikke så enkelt oppe i høyden!

Klokka nærmet seg 14.00 og jeg var mildt sagt spent! Jeg forventet at blodmånen skulle dukke opp når tid som helst! Men det varte og rakk og ingen måne dukket opp! Da klokka hadde passert 15.00 glimret månen fortsatt med sitt fravær! Jeg var ganske frossen etter tre timer ute i blåsten, og ikke minst var jeg svært skuffet over at månen ikke hadde vist seg!

"Her er det bare å pakke sammen og komme seg hjem før jeg fryser på meg både det ene og det andre!", tenkte jeg ved meg selv. Som tenkt så gjort! Jeg spente på meg skiene og kastet et siste blikk på himmelen før jeg startet nedturen. Klokka var da ca. 15:10.

Da så jeg plutselig en liten flik av en måne på himmelen! Først skjønte jeg ikke helt hva jeg så, men jeg konkluderte raskt med at det selvfølgelig var den formørka supermånen som var på tur fram fra formørkelsen! Grunnen til at jeg ikke hadde sett månen før, var at den hadde vært helt formørket! Jeg hadde forventet en blodmåne, men istedenfor hadde den vært helt usynlig da den kom opp fra bak fjellet!

_Y8A6999

Jeg spente av meg skiene og fikk fotografert den etterlengta månen. Det mørknet imidlertid fort, og det gjorde fotograferinga stadig mer utfordrende. Klokka 15.45 tok jeg det siste bildet, og da var jeg kald inn til beinet!

Supermåneformørkelsen ble til slutt en flott opplevelse og vel verdt den kraftige forkjølelsen jeg våknet opp med dagen derpå!

Les hele posten
Lagt ut den av

Frostrøyk

Les hele posten: Frostrøyk

Frostrøyk dannes når kald luft driver over varmere vannflate. Lufta tilføres vanndamp fra vannflata, når metning, og kondensasjon oppstår.

Når svært kald luft strømmer over åpent (og relativt varmere) vann, vil det inntreffe hurtig fordampning til - og oppvarming av lufta nærmest vannoverflaten. Denne oppvarmede og fuktige lufta stiger raskt, samtidig kondenserer fuktigheten. Dette ser ut som røyk.

Hvis sjiktet med kaldest luft er tynt vil ikke "røyken" forsvinne i høyden, men fylle opp kaldluftssjiktet og det oppstår tåke (frosttåke).

 

IMG_0551_2

I Norge er frostrøyk typisk over vann som ikke har frosset om vinteren. Særlig vanlig er det i fjordene lengst nord i landet, f.eks. når kaldlufta fra Finnmarksvidda siver ut over de åpne fjordene.

Men også i Sør-Norge, f.eks. over Mjøsa og Oslofjorden er frostrøyk og frosttåke ganske vanlig.

IMG_0581

Les hele posten
Lagt ut den av

Dramatiske skyer

Les hele posten: Dramatiske skyer

Lørdag 30. januar 2010 fotograferte jeg noen svært dramatiske skyer over Hasvåg. Jeg har ikke sett maken verken før eller siden.

Lørdag 30. januar 2010 var forøvrig en frisk dag. Gradestokken viste 8-10 minusgrader, og i tillegg var det vind opp til kuling i styrke.

Jeg har prøvd å finne ut hva slags skyer dette kunne være, og er rimelig sikker på at det er en type som har det velklingende navnet Altocumulus lenticularis (mandelsky eller linsesky på norsk).

 

IMG_3554

På Wikipedia kan man lese følgende om disse skyene:

Altocumulus lenticularis eller bare lenticularis er stasjonære linseformede skyer som dannes i middelhøyder, vanligvis rettvinklet på vindretningen. På norsk blir de derfor også kalt linseskyer. Skyene er en variant av altocumulus.

Når stabil luft strømmer over en fjellrekke, kan flere storskala stående bølger oppstå på lesiden av fjellet. Dette er ikke alltid synlig, men hvis luften er fuktig nok kan skyer oppstå på bølgetoppene av disse stående fjellbølgene.

Fordi fjellrekkene vanligvis har en uregelmessig form, og fordi vinden kan variere i forskjellige nivå, vil det ofte være forskjellig avstand (bølgelengde) mellom bølgetoppene, og skyene oppstår i et uregelmessig mønster. I visse tilfeller kan det derimot oppstå en sammenhengende rekke med lenticularis kjent som bølgeskyer.

IMG_3567

Fly prøver å unngå disse skyene på grunn av av farlige turbulente rotorsystemer i nærheten av disse skyene, men for seilfly kan disse gi optimale forhold. Dette kommer av at det i forbindelse med stående bølger oppstår store verikale luftbevegelser, og å finne området der den stigande bevegelsen starter er forholdsvis enkelt i forhold til skyen.

Denne typen «bølgeløft» er veldig jevn og kraftig, og seilflyene kan nå opp til store høyder og nå lange avstander. Verdensrekordene for både distanse (over 3000 km) og høyde (14 938 m) ble satt under slike forhold.

IMG_3558-2_copy

Les hele posten
Lagt ut den av

Bisol og halo

Les hele posten: Bisol og halo

En bisol (latin, fra gresk, parhelion) er en nokså vanlig atmosferisk optisk illusjon, som opptrer når sollys reflekteres fra og brytes av små iskrystaller i cirrus- eller cirrostratus-skyer.

Bisol

En bisol (latin, fra gresk, parhelion) er en nokså vanlig atmosferisk optisk illusjon, som opptrer når sollys reflekteres fra og brytes av små iskrystaller i cirrus- eller cirrostratus-skyer.

De opptrer normalt som en lys og noen ganger fargerik flekk på himmelen, omkring 22 ° til venstre, høyre eller begge sider for solen.

For at fenomenet skal opptre må skyene bestå kun av iskrystaller, hvilket krever en temperatur på omkring –40 °C. Det opptrer derfor bare i ekstremt kalde regioner eller med et skydekke på godt over 7000 m.

Bildet over tok jeg på Kvithellan 1. april 2011 ca. kl. 17.30 på ettermiddagen.

Halo

Halo er optiske fenomener, ringer, buer eller lysende punkter som har sin årsak i sollysets brytning i iskrystaller som svever i atmosfæren.

Haloen kjennetegnes ved at fargene vises på innsiden av den lysende ringen, med rødfargen innerst. Halo-fenomenene skyldes sollysets brytning gjennom iskrystaller, som regel i den øvre troposfæren men også i lavtliggende iståke. Mest vanlig opptrer haloen som en lysende ring med vinkelradius på ca 22°.

En halo opptrer i gjennomsnitt ett par ganger i uken i Europa og er derfor et ganske vanlig fenomen.

Ring rundt månen eller sola er et gammelt værtegn som varsler om værskifte.

Bildet under tok jeg på Kvithellan 19. april 2011 ca. kl. 18.30.

IMG_9446

Les hele posten

Klarna Checkout
Informasjon om Forhandler
Powered by Powered by