Supermåneformørkelsen

Supermåneformørkelsen 31. januar 2018 var den sjuende siden år 1900. Det spesielle fenomenet hvor supermåne oppstår samtidig med måneformørkelse, oppstår dermed relativt sjeldent.

Det var mye fokus på dette i media i dagene før 31. januar. Spesielt ble det poengtert at utsiktene for total formørkelse var best her nord. Månen denne dagen ble også benevnt som "blodmåne" siden lysets brytning skulle gi rød måne.

Jeg studerte værmeldingen og fant ut at det var svært lovende forhold for supermånejakt på Hasvik. Derfor tok jeg ut avspasering fra jobben og allerede onsdag morgen var jeg i full gang med månefotograferingen. Det var imidelrtid før den ble full og formørket. 

Jeg var full av forventing da jeg spente skiene på meg og satte kursen mot det lille fjellet Håen ved Hasvik. Klokka var 13.00 da jeg var oppe på toppen. Noen god skiløpet har jeg aldri vært og det hadde sine utfordringer å drasse med seg både kamera, stativ og sekk - men det var god trim for juleflesket!

Den totale fasen skulle starte kl 13:51 og slutte kl 15:08. Jeg hadde derfor god tid til å finne en fin plassering og rigge meg til. Det blåste frisk bris, 10,2 m/s fra øst-sørøst og gradestokken viste ca. 5 kuldegrader. Jeg prøvde å finne litt le for den sure vinden, men det var ikke så enkelt oppe i høyden!

Klokka nærmet seg 14.00 og jeg var mildt sagt spent! Jeg forventet at blodmånen skulle dukke opp når tid som helst! Men det varte og rakk og ingen måne dukket opp! Da klokka hadde passert 15.00 glimret månen fortsatt med sitt fravær! Jeg var ganske frossen etter tre timer ute i blåsten, og ikke minst var jeg svært skuffet over at månen ikke hadde vist seg!

"Her er det bare å pakke sammen og komme seg hjem før jeg fryser på meg både det ene og det andre!", tenkte jeg ved meg selv. Som tenkt så gjort! Jeg spente på meg skiene og kastet et siste blikk på himmelen før jeg startet nedturen. Klokka var da ca. 15:10.

Da så jeg plutselig en liten flik av en måne på himmelen! Først skjønte jeg ikke helt hva jeg så, men jeg konkluderte raskt med at det selvfølgelig var den formørka supermånen som var på tur fram fra formørkelsen! Grunnen til at jeg ikke hadde sett månen før, var at den hadde vært helt formørket! Jeg hadde forventet en blodmåne, men istedenfor hadde den vært helt usynlig da den kom opp fra bak fjellet!

Jeg spente av meg skiene og fikk fotografert den etterlengta månen. Det mørknet imidlertid fort, og det gjorde fotograferinga stadig mer utfordrende. Klokka 15.45 tok jeg det siste bildet, og da var jeg kald inn til beinet!

Supermåneformørkelsen ble til slutt en flott opplevelse og vel verdt den kraftige forkjølelsen jeg våknet opp med dagen derpå!