En bisol (latin, fra gresk, parhelion) er en nokså vanlig atmosferisk optisk illusjon, som opptrer når sollys reflekteres fra og brytes av små iskrystaller i cirrus- eller cirrostratus-skyer.
En bisol (latin, fra gresk, parhelion) er en nokså vanlig atmosferisk optisk illusjon, som opptrer når sollys reflekteres fra og brytes av små iskrystaller i cirrus- eller cirrostratus-skyer.
De opptrer normalt som en lys og noen ganger fargerik flekk på himmelen, omkring 22 ° til venstre, høyre eller begge sider for solen.
For at fenomenet skal opptre må skyene bestå kun av iskrystaller, hvilket krever en temperatur på omkring –40 °C. Det opptrer derfor bare i ekstremt kalde regioner eller med et skydekke på godt over 7000 m.
Bildet over tok jeg på Kvithellan 1. april 2011 ca. kl. 17.30 på ettermiddagen.
Halo er optiske fenomener, ringer, buer eller lysende punkter som har sin årsak i sollysets brytning i iskrystaller som svever i atmosfæren.
Haloen kjennetegnes ved at fargene vises på innsiden av den lysende ringen, med rødfargen innerst. Halo-fenomenene skyldes sollysets brytning gjennom iskrystaller, som regel i den øvre troposfæren men også i lavtliggende iståke. Mest vanlig opptrer haloen som en lysende ring med vinkelradius på ca 22°.
En halo opptrer i gjennomsnitt ett par ganger i uken i Europa og er derfor et ganske vanlig fenomen.
Ring rundt månen eller sola er et gammelt værtegn som varsler om værskifte.
Bildet under tok jeg på Kvithellan 19. april 2011 ca. kl. 18.30.